Tverrpolitisk enighet i Stortinget om å styrke forsvarssektoren

Bildet over: Alle partiene på Stortinget var representert. Et enstemmig forlik kom etter flere uker med forhandlinger i Utenriks- og forsvarskomiteen. 12. juni vedtok Stortinget innstillingen fra komiteen. (Foto: Lise Åserud, NTB)

Forsvarsløftets hovedprioriteter videreføres i hovedsak, men det ble enighet om ytterligere å styrke forsvarssektoren. Enigheten betyr at alle partier forpliktet seg til at Norge skal bruke 1854 milliarder kroner på forsvar de neste ti årene.

De viktigste punktene i forliket:

·       Prosessen med anskaffelse av  langtrekkende luftvern framskyndes med investeringsbeslutning allerede våren  2028. Alle partiene er enige om at nødvendige midler legges på bordet dersom  tidligere leveranse av langtrekkende luftvern er mulig i forbindelse med  investeringsbeslutningen.

·       De eksisterende planene for  innkjøp av fregatter, ubåter og andre våpensystemer ligger fast. De tyngste  investeringene i ubåter og fregatter starter tidligere.

·       Dronesatsingen i Forsvaret  trappes opp med 2,95 milliarder kroner, noe som utgjør en satsing på droner,  elektronisk krigføring og autonomi på nesten 19 milliarder kroner fram til  2036. Droner skal tas i bruk i alle operative deler av Forsvaret.

·       Driftsmidler styrkes med 150  millioner kroner i 2026 og 1 milliard fram til 2030. Over fem milliarder i  hele perioden.

·       Kutt i Heimevernets  øvingsaktivitet reverseres. Utstyr, utrustning og teknologi i HV blir styrket  ytterligere med 500 millioner kroner fram til 2036.

·       Anskaffelse av  enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene framskyndes til 2030.

·       Gjennomgang av  Forsvarsdepartementets økonomistyring i Forsvaret. Det skal bli bedre  kontroll og styring over pengebruken i Forsvaret.

Les hva Stortinger skriver om Personell og kompetanse

Les alle vedtak og henstillinger her

Les NRKs samlede omtale av behandlingen

‍