Resultatet etter mekling: alle er nå på samme modell, utfordringen kommer senere

Det er viktig å understreke at Akademikerne verken kunne eller ønsket å nekte andre organisasjoner å inngå tilsvarende avtaler som Akademikernes avtale med staten. Dersom LO og YS ønsker en tariffavtale basert på lokal lønnsdannelse, er det naturligvis deres rett. De nye likelydende avtalene innebærer også enkelte forbedringer, blant annet en tydeligere oppmerksomhet på kompetanseutvikling gjennom drøftinger mellom de lokale partene og en mer aktiv bruk av medarbeidersamtalen som verktøy for den enkelte ansatte.

Et paradoks
Samtidig er det vanskelig å overse et visst paradoks. I perioden fra 2016 til 2022 fikk Akademikerne jevnlig høre at vår avtale var dårligere enn alternativet. Deretter valgte Unio å gå over til samme modell i 2022. Nå har også LO og YS inngått avtaler med i hovedsak samme innhold. Utviklingen taler for seg selv.

For KOL er det viktigste at vi ikke ble presset inn i en løsning som umiddelbart ville gjeninnført sentrale tillegg og redusert den lokale innflytelsen over lønnsmidlene. Vi mener fortsatt at lønn i størst mulig grad bør fastsettes nær virksomhetene, der kompetansebehov, rekrutteringsutfordringer og lokale prioriteringer er best kjent.

Vi må følge utviklingen nøye
Når det er sagt, er det grunn til å følge utviklingen nøye. LO har aldri lagt skjul på at de ønsker en tydelig lavlønnsprofil i tariffoppgjørene.Det er et legitimt standpunkt, men det er ikke nødvendigvis sammenfallende med Akademikernes syn på hvordan staten best kan rekruttere, utvikle og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det grunn til å tro at diskusjonen om fordelingen av lønnsmidlene ikke er avsluttet, den har snarere fått en ny arena.

Vesentlig forskjell fra 2016
Forskjellen fra 2016 er imidlertid vesentlig: Den gangen var LO den største hovedsammenslutningen i staten. I dag er Akademikerne størst. Det gir et annet utgangspunkt for de debattene som kommer. Vår oppgave blir å fortsette å forsvare en lønnspolitikk som belønner kompetanse, ansvar og resultater, samtidig som vi bidrar konstruktivt til et tariffsystem som nå i enda større grad enn tidligere bygger på de prinsippene vi har kjempet for.