Pensjonsgivende tillegg: Nå starter innrapporteringen

Bildet over: Stridstrenbataljonen under øvelse Cold Response 2026 (foto: Forsvaret)

Forsvaret og Statens pensjonskasse (SPK) er nå enige om retningslinjene som skal legges til grunn for å vurdere om tillegg er pensjonsgivende eller ikke. Retningslinjene er resultatet av et omfattende arbeid mellom Forsvaret, SPK og berørte departementer etter Høyesteretts dom fra april 2025.

Forsvaret og SPK samarbeider tett for å sikre at pensjonene blir riktige. Du som er yrkesaktiv i Forsvaret trenger ikke å gjøre noe. Forsvaret vurderer hvilke tillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget ditt og rapporterer deretter oppdaterte inntekstopplysninger til SPK.

Hvilke tillegg kan være pensjonsgivende?
Alle tillegg som er regulert i Arbeidstidsavtalen for Forsvaret (ATF) er vurdert opp mot kravene i Hovedtariffavtalen i staten (HTA). Resultatet av dette er at øvelser, fartøytjeneste, militær vakt, flyoperativ virksomhet, og adjutanttjeneste kan være pensjonsgivende, dersom alle vilkårene i HTA er oppfylt samtidig.

Det betyr at:

1.    tillegget må være forutsigbart, altså planlagt aktivitet

2.    arbeidet må forekomme regelmessig gjennom året, altså mer enn én gang

3.    tillegget må være vederlag for arbeid i ordinær stilling, altså være endel av den vanlige jobben

4.    tillegget må være avtalt i tariffavtale

Det er et krav at aktiviteten må være «planlagt». «Ikke-planlagt» aktivitet vil ikke være pensjonsgivende. Dette gjelder for alle statlige virksomheter.

Tidkrevende og omfattende
–Vi er glade for at arbeidet med innrapportering av tilleggene nå starter opp. Innrapporteringen av tilleggene må forholde seg til de rammene som hovedtariffavtalen setter, sier HR-direktør Cecilie Heuch. –Det er viktig å understreke at dette har vært et omfattende og krevende arbeid og at en del tidsbruk har vært absolutt nødvendig. Vi har nå nådd en viktig milepæl i prosessen, men det er fremdeles et krevende arbeid som ligger foran oss, sier Heuch.

Selvom Forsvaret engasjerer personell særskilt for å arbeide med dette, forventes arbeidet å ta minimum to år. Målet er at alle berørte ansatte skal få registrert riktig pensjonsgrunnlag og dermed den pensjonen de har krav på.

Spørsmål og svar:

Hvorfor har arbeidet tatt så lang tid?
Høyesterettsdommen 2. april 2025 gjaldt to konkrete ansatte i Kystvakten og omhandlet fartøytjeneste og landbasert vakt. Arbeidet etterpå har derfor handlet om å avklare hvordan den skal forstås og anvendes for andre personellgrupper, andre tjenestemønstre og andre typer ATF-tillegg i hele Forsvaret.

Prosessen har krevd omfattende juridiske vurderinger, og det har derfor vært nødvendig med tett dialog mellom Forsvaret, Statens pensjonskasse, Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret.  

Utfordringer knyttet til validering av datagrunnlag for å kunne registrere riktig pensjon tilbake i tid, og tilrettelegging for å kunne registrere riktig pensjon framover i tid, har krevet mye ressurser. Derfor har det vært helt avgjørende å være nøye i samarbeidet med SPK, for at både juridiske og praktiske detaljer skulle bli riktige til slutt.

Forsvaret har i tillegg gjennomført omfattende utredninger og redegjørelser om egne tjeneste- og planleggingsrutiner. Dette har vært nødvendig for å dokumentere hvordan aktivitet planlegges og gjennomføres, og for å sikre at vurderingene bygger på et riktig og felles faktagrunnlag.

SPK skal samtidig anvende de samme reglene overfor Forsvaret som overfor resten av staten. Vurderingene må derfor være godt forankret i gjeldende tariff- og pensjonsregelverk.

Hva har tidslinjen vært?

·      Fra april 2025: Etter dommen i Høyesterett arbeider Regjeringsadvokaten, Forsvaret, SPK og flere departementer med å utrede juridiske og praktiske konsekvenser av dommen.

·      Forsvarsdepartementet ber Forsvaret om å kartlegge mulige konsekvenser av Høyesteretts avgjørelse for unntaksaktiviteter i ATF- avtalen.

·      Oktober 2025: Forsvarsdepartementet mottar rapporten utarbeidet av Forsvaret i samråd med arbeidstakerorganisasjonene og sender den videre til SPK for en pensjonsfaglig vurdering.

·      Oktober - desember 2025: SPK gjør en grundig pensjonsfaglig vurdering av rapporten og oversender vurderingen til Forsvarsdepartementet.

·      Juni 2026: Regjeringen kommer med nødvendige avklaringerog føringer.

·      Fra juni 2026: Forsvaret og SPK samarbeider om å etablere felles rutiner for å gjøre rapporteringen så effektiv som mulig.

·      Juni - september 2026: SPK utarbeider, med bistand fra Forsvaret, retningslinjer som skal brukes i vurdering ogr apportering av variable tillegg til SPK.

·       September 2026: Retningslinjene, som bygger på HTA vedlegg 4 og 5, lov om Statens pensjonskasse og Høyesterettsdom om pensjonsgivende tillegg i Forsvaret, blir forankret på departementsnivå.

‍Justering av pensjonsopptjening tilbake i tid
For de som er i jobb og tjener opp pensjon, vil tillegg som nå regnes som pensjonsgivende blir innmeldt med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2020. Årstallet er satt fordi det var da den nye modellen for pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon ble besluttet.

De som allerede mottar pensjon, vil få beregnet pensjonsgrunnlaget på nytt. Pensjonsutbetalingene blir etterregulert tilbake til 1. april 2022. Datoen har sammenheng med foreldelsesfrist for pengekrav. Merk at det er ulike ordninger for de som er født i 1962 eller tidligere og de som er født i 1963 eller senere. Alle som allerede mottar pensjon, vil få et eget brev fra SPK med informasjon om oppdatert pensjonsberegning og eventuell etterbetaling.

Når kan jeg forvente riktig pensjonsgrunnlag?
Forsvaret starter nå innrapportering av tillegg som oppfyller kravene til pensjonsgivende inntekt. Arbeidet vil begynne med personell som nærmer seg pensjon, før øvrige personellgrupper følger fortløpende. Forsvaret og SPK vil tilstrebe å informere de ulike personellgruppene om når de kan forvente å få oppdatert pensjonsgrunnlag.

Hva jobber Forsvaret med rapportering framover?
DIF-ene er allerede involvert i arbeidet med å kvalitetssikre det historiske tallgrunnlaget. Dette for at Forsvaret skal være sikre på at det som sendes fram til SPK er riktig.

Dagens administrative systemer og rutiner gjør det i mange tilfeller krevende å skille mellom pensjonsgivende og ikke-pensjonsgivende tillegg. Dette krever justeringer. En av de største oppgavene framover blir derfor systemisk og praktisk å tilrettelegge for å registrere riktig pensjon etter 1. januar 2027. DIF-ene vil få en rolle i dette.

Ved behov vil FST og FPVS utarbeide nærmere veiledning om hva DIF-ene må bidra med for å få dette innarbeidet på en god måte.

Selvom arbeidet nå går inn i en ny fase og ressursene styrkes i FPVS, forventes den samlede gjennomføringen å ta om lag to til tre år. Målet er at alle berørte ansatte skal få registrert riktig pensjonsgrunnlag og dermed den pensjonen de har krav på.