Hovedtariffoppgjøret 2026

22. apil 2026
Anne-Lise Hammer, kommuiasjonssjef i KOL

Lønnsoppgjøret i staten startet 16. april. Bildet over viser deler av Akademikernes forhandlingsdelegasjon: Atle Gullestad (sekretær for Akademikerne stat), Linn Guste-Pedersen (utvalgsmedlem Akademikerne stat), Christer Wiik Aram (fungerende leder Akademikerne stat), Roger Matberg (utvalgsmedlem Akademikerne stat), Rannveig Sørskaar (utvalgsmedlem Akademikerne stat). Foto: Hanna Hagenes

I år er det et hovedoppgjør. Det innebærer at hele hovedtariffavtalen er oppe til forhandling, med både økonomi og øvrige vilkår. Frontfaget, som normalt også danner rammen for forhandlingene i staten, endte på 4,4 prosent. KOLs krav sendes til Akademikernes forhandlingsutvalg, som så forhandler med Staten og de øvrige hovedsammenslutningene; LO, YS og Unio. Staten og hovedsammenslutningene, som omtales som de sentrale partene, forhandler så fram den økonomiske rammen i oppgjøret og eventuelle øvrige endringer i avtalen. Akademikernesmedlemmer har siden 2016 hatt lokale forhandlinger ute i de ulike statlige virksomhetene der forhandlingene om fordeling av midlene skjer mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt. 

Rekruttere og beholde, utfordringer i Forsvaret
I to nye rapporter fra FFI beskrives misnøye med lønnsbetingelsene som en hovedårsak til at personellet slutter i Forsvaret. Dette er et gjennomgående funn for både militært personell over og under 30 år, og for sivilt ansatte. Andre funn i FFI-rapportene er blant annet at misnøye med personellforvaltningen og manglende balanse mellom jobb og fritid får den enkelte til å slutte.

Forhandlingssjef i KOL, Svein-Håkon Forvik, sier i forkant av årets hovedtariffoppgjør, at et godt økonomisk oppgjør alene ikke er nok til å hindre fortsatt kompetanseflukt. Det er derfor viktig at lønnsmidlene disponeres der hvor de har størst virkning. De lokale partene vet best hvor skoen trykker. Når midlene fordeles lokalt som til Forsvaret, kan de målrettes bedre og brukes der de faktisk gir best effekt.

Forvik understreker videre at lønnsprosjektet i forsvarssektoren fortsatt vil ha en viktig rolle for å gi insentiver som faktisk medvirker til god rekruttering, og at ansatte ønsker å forbli i sektoren. Alternativkostnadene ved å miste ansatte, spesielt offiserer, er spesielt store i Forsvaret fordi mye av utdanningen skjer internt. Det blir derfor ekstra viktig å beholde de mest kompetente medarbeiderene. Her vil lokal lønnsutvikling kunne ha en avgjørende betydning.

KOL vil komme tilbake med mer informasjon når resultatet fra de sentrale forhandlingene foreligger.