En lovende langtidsplan fra Støre-regjeringen

I regjeringens forslag til ny langtidsplan (LTP) for forsvarssektoren 2025–2036: «Forsvarsløftet– for Norges trygghet», foreslår de samlet å bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene, fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi. Milliardene er fordelt på tre markante løft på 15 mrd. Ytterligere betydelig opptrapping på om lag 4 mrd. i alle årene mellom de tre løftene.

‍Omfattende satsinger
Regjeringens plan innebærer å utbedre kritiske svakheter og samtidig gjennomføre omfattende nye satsinger.

 Regjeringen vil prioriterefølgende hovedområder:

• Utbedre dagens forsvar: Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
• Satse på folk i  Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
• Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. I kroner og øre er styrkingen av Sjøforsvaret den største satsingen i denne langtidsplanen.

• Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
• Historisk satsing på  luftvern: Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer, og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.
• Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape en situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.

Satse på folk i Forsvaret

- Vi styrker utdanningskapasiteten og tar et krafttak for å tilby skikkelige boforhold for ansatte og vernepliktige, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram da han la fram planen.​

Personell og kompetanseløfteter delt i fem hovedsatsinger:

·      Økt kapasitet i Forsvarets utdanninger

·      Styrket innsats for å rekruttere og beholde personell

·      Økt bruk av vernepliktige soldater i førstegangstjeneste

·      Mer fleksible turnusordninger som to-besetningerpå de nye fregattene

·      Opprettelse av flere reservistavdelinger.

 Styrket innsats for å rekruttere og beholde personell
- Andelen som slutter i Forsvaret og søker seg over i andre sektorer er for høy i dag. Regjeringen legger derfor opp til styrket innsats for å rekruttere, beholde personell og re-rekruttere, sa forsvarsministeren. Forsvarssektoren skal være en attraktiv arbeidsplass, der personellet får mulighet til å utvikles og ønsker å bli over lengre tid.

Mange av tiltakene her må komme som resultat av godt partssamarbeid, men regjeringen ønsker å legge til rette for en videre utvikling av blant annet:

• Lønns- og  insentivsystemet i forsvarssektoren
• En mer forutsigbar arbeidshverdag i sektoren
• Insentiver for geografisk mobilitet for å gjøre sektoren mer fleksibel og attraktiv som arbeidsplass i hele landet
• En lengre yrkesmilitær karriere gjennom tilpasninger i særaldersgrensen
• Re-rekruttering gjennom økt verdsetting av sivil kompetanse vil tilføre sektoren kompetanse som den selv ikke utdanner til
• Øke bruken av sivile i stillinger som ikke krever militær kjernekompetanse.

Lenke til proposisjonen. Les spesielt kapittel 7 for å lese nærmere om Personell- og kompetanseløftet.

‍

KOL-leder Per Lausunds kommentarer
Umiddelbart etter framleggelsen av LTP-en sendte KOL denne pressemeldingen til Forsvarets forum: 

«KOL ser med glede på regjeringen Støres «forsvarsløftet» som endelig uttrykker konkret vilje til å gjenoppbygge og ytterligere forsterke Forsvaret.

Framleggelsen i dag av et konsept som reelt styrker Forsvarets evne til å forsvare landet kommer sent, men godt. Det er å håpe at langtidsplanen denne gangen blir fulgtuten ytterligere forsinkelser, både forslagene om satsingen på å beholde og rekruttere personell med riktig kompetanse og materiell.

Planen innebærer også et logistikkløft som vil styrke Forsvarets utholdenhet, noe som vil bli godt mottatt, sier leder i KOL, Per Lausund».

KOL vi i tillegg påpeke at det blir utfordrende å fylle de nye stillingene, men vi forventer at arbeidsgiver legger økt vekt på lønn, pensjon, insentiver, arbeidsforhold og utdanning, slik at flukt-trenden motvirkes. Vi har allerede sett at det er iverksatt et arbeid, men her må trykket holdes opp.

Forsvarssjefen med stort ansvar for at planen gjennomføres og lykkes
Det blir også meget viktig at planen blir vedtatt av Stortinget og at bevilgningene følges opp i perioden. Sektoren og spesielt forsvarssjefen får et stort ansvar for å gjennomføre planen.

Det er interessant å merke seg at selv om modellen med Integrert strategisk ledelse (ISL), som ble innført i 2003, forutsatte at Forsvarsstaben skal være en gjennomføringsstab av begrenset omfang, ønsker Regjeringen nå en styrking: I proposisjonen heter det at «at Forsvarsstaben i dag ikke har god nok evne til å styre og utvikle helheten i Forsvarets virksomhet. Det er derfor behov for å endre praktisering av ISL-modellen for å styrke forsvarssjefens evne til strategisk styring. Forsvarsstaben skal framover videreutvikles med økt evne for å kunne styre og utvikle For­svarets virksomhet på en helhetlig måte, innen­for de rammer som besluttes av politisk ledelse, for å nå målsettingene i langtidsplanen for for­svarssektoren.