Perspektivplan

Samfunnet vil være opptatt av globalisering. Til tross for terror og finansielle kriser vil kampen mot fattigdom, sykdom og diskriminering være aktuelle tema. Finanskrisen viser tydelig at trygghet og velferd i verdens nasjonalstater henger tett sammen. Til tross for at en kan se enkelte proteksjonistiske utviklingstrekk som følge av krisen, vil det bli stadig høyere bevissthet om internasjonalt samkvem både økonomisk og innen andre områder.

Effekten av en multipolar verden og den økte globaliseringen blir stadig tydeligere. Behovet for internasjonalt samarbeid for å fremme menneskerettigheter, demokrati, rettsstatens prinsipper, miljøinteresser og økonomisk sikkerhet øker.

1.2FN

FN gjennomgår en omfattende omstilling, men har ikke oppnådd de resultater som mange håpet på. Norge er delaktig i aktiviteter/operasjoner rettet mot humanitær innsats over hele verden, og vil fortsatt stille styrker til rådighet når FN ber om dette. Som en liten nasjon er Norge tjent med at internasjonale konflikter løses gjennom bred internasjonal konsensus med forankring i folkeretten. Det viktigste sett i et fagmilitært perspektiv vil imidlertid være at legitimiteten er ivaretatt gjennom mandat fra FN. Hvilket utøvende organ som gjennomfører bør avgjøres etter en vurdering av hvilken organisasjon som har de nødvendige ressurser uten ideologiske overtoner. For Norge vil det også være viktig å ikke spre større styrkeelementer i flere stridsteatre.

1.3Nato

NATOs rolle og funksjon er i fortsatt endring gjennom alliansens aktive tilpasning til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. NATO har i tillegg til det tradisjonelle fokus på kollektiv sikkerhet, videreutviklet sin politiske funksjon ved å åpne opp for dialog og samarbeid, og ta inn nye medlemmer fra Sentral- og Øst-Europa. NATO vil fortsatt utgjøre en troverdig ramme for det kollektive forsvar som Norges sikkerhet baserer seg på. Aktivitetene også utenfor Europas grenser vil fortsatt øke. Det forventes at alliansen vil utvikle seg i retning av mer spesialisering av styrker og høyere grad av interoperabilitet. Styrker med evne til å håndtere høyere intensitetsnivå, høy kompetanse og høy operativ beredskap vil være sterkt etterspurt. Norge vil følge denne utviklingen. Utviklingstrenden vil fortsatt være relevante bidrag til operasjoner. Disse bidragene vil bestå av interoperable kapasiteter med høy kvalitet hvor Norge vil søke å satse på nisjekapasiteter som primært er basert på nasjonale interesser og geografiske og topografiske fortrinn.

1.4EU

EU er i ferd med å bygge opp delvis komplementære og delvis parallelle militære styrker til NATO. Norge deltar aktivt i denne prosessen, til tross for at vi ikke er EU medlemmer. Dette baseres på en erkjennelse av at Europa har et særskilt ansvar for utviklingen innenfor eget kjerneområde.

Imidlertid vil det også behøves at NATO, i tillegg til det globale perspektiv, ikke mister fokus på de tradisjonelle kjerneoppgavene med kollektivt forsvar av medlemslandene.

1.5Transatlantisk samarbeid

USA har vært, og er fortsatt vår viktigste allierte. Dette er en lang og viktig sikkerhetspolitisk linje i Norsk historie. Håndteringen av dette spørsmålet blir meget viktig for Norges videre sikkerhetspolitiske forankring.

1.6Norsk geopolitikk

Norge har viktige interesser i Nordområdene, primært knyttet til naturresurser. Men også den strategiske verdien av nordområdene er stadig aktuell.

Russisk aktivitet nær norske områder fra basene på Kola har tiltatt. I norske nærområder blir det stadig tydeligere at norske interesser må holdes i hevd.

Sikkerhetspolitikk bør derfor være et viktig element i satsingen på nordområdene.

Det blir svært viktig å videreutvikle samarbeidet med våre viktigste allierte. Fremfor alt er det viktig å ivareta de transatlantiske relasjoner og NATOs tradisjonelle kjerneoppgaver. Men også europeiske sikkerhetspolitiske samarbeidsformer videreutvikles og må følges av Norge.

I den grad Norge inngår nærmere samarbeid med nordiske land må dette være med sikte på å trekke disse landene nærmere NATO.

1.7Norske politiske rammebetingelser

Den politiske styring av Norge vil sannsynligvis være preget av at ulike parti med til dels svært ulike målsettinger utgjør regjeringssamarbeidet. Vedtakene vil derfor preges av kompromisser. Det er likevel ikke grunn til å tro at prioriteringene i forsvarssektoren i Norge vil bli vesentlig endret. Regjeringen vil sannsynligvis fortsatt ha fokus på helheten i Forsvarets oppgaver både hjemme og ute. Dette omfatter både samfunnets sårbarhet, beredskap mot terror og deltakelse i internasjonale og nasjonale operasjoner. Regjeringen vil uansett parlamentarisk grunnlag fortsatt være opptatt av å vise internasjonalt engasjement og å synliggjøre utenrikspolitiske holdninger også gjennom bruk av militære styrker.

Den politiske utviklingen og krav til effektivisering har medført at konkurranseutsetting av virksomhet i offentlig sektor er blitt satt på dagsorden. Selv om denne utviklingen blir kraftig bremset ned, forventes det at kravene til fortsatt effektivisering av Forsvaret opprettholdes.

Når man ser dagens og fremtidige forsvarsbudsjett i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen er det en rekke faktorer som må tas hensyn til :

•den samfunnsøkonomiske situasjonen er preget av store kostnader i forhold til å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten

•forsvarsbudsjettet blir avveid bl a i forhold til de prioriterte mål for den økonomiske politikken

•det vil være press på forsvarsbudsjettet og dets prioriteringer

•det vil fortsatt være behov for vridning av midler fra drift til investering og gjennomføring av operasjoner

•presset på det militære aktivitetsnivået vil øke både i norske nærområder og ute.

1.8Organisasjonenes betydning

Medbestemmelse og påvirkning gjennom organisasjonstilhørighet er en viktig del av samfunnets spilleregler. Den korporative kanal er et viktig instrument for innflytelse. Arbeidstagerorganisasjonene er en aktiv bidragsyter ved høringer og gjennom deltakelse i råd og utvalg. En felles oppfatning i samfunnet er at organisasjonene fremdeles er viktige og legale bidragsytere i utviklingen av et moderne demokrati.

Organisasjonenes arbeidsform endres som følge av om en regjering er i mindretall eller flertall i nasjonalforsamlingen. Dette fordi maktforholdet mellom regjering og nasjonalforsamling vil variere avhengig av dette. Med en flertallsregjering endres muligheten for påvirkning gjennom interesse/pressgrupper fra stor påvirkningsmulighet gjennom påvirkning av nasjonalforsamlingen til at det mindre tilgjengelige regjerings-/ departementsbyråkratiet får større makt.

2Nasjonale

2.1Militære rammebetingelser

Forsvaret er i en kontinuerlig utvikling. Dette er å betrakte som en normaltilstand. Kravene om organisasjonsendringer og reduksjon i antallet offiserer, og sterkere krav til spesialisering vil derfor fortsette. Gitt de sikkerhetspolitiske oppgaver vil det imidlertid være en grense for hvor lite forsvaret kan være i kvantitet. Dette handler om opprettholdelse av kompetanse, kvalitet og gjennomføringsevne i sårbare fagmiljøer.

Dette krever aktiv deltagelse og medvirkning i arbeidstakerorganisasjonenes arbeid og vil derfor være en utfordring både for det enkelte medlem og KOL sentralt fremover.

Gjennom utvikling av forsvarsstrukturen arbeider Forsvaret bevisst med å sette fokus på de operative primærfunksjonene. For ytterligere å fokusere på kosteffektivitet og kostnadsbevissthet er det utarbeidet et konsept for vurdering av bortsetting til og samarbeid med eksterne tjenesteleverandører. For øvrig har Forsvaret gått i tettere dialog og samarbeid med funksjoner knyttet til Justisdepartementet. Det er i dag en potensiell interessekonflikt om ressursene mellom de av statens organer som skal kontrollere ”Soft Security Threats” og ”Hard Security Threats”. KOL vil følge nøye med på dette området.

I løpet av de siste årene er mulighetene for effektiv styring av Forsvaret vesentlig forbedret. Etableringen av samlokalisert ledelse og innføring av relevant data- og beslutningsstøtteverktøy har bidratt til dette, og lagt et viktig grunnlag for en bedre strategisk styring av Forsvaret. Målet er imidlertid ikke nådd fullt ut, og KOL vil arbeide for at dette viktige arbeidet videreføres.

2.2Organisatoriske rammebetingelser

Utviklingen i retning av at Forsvaret som arbeidsgiver krever en økende grad av profesjonalitet og aktiv, konstruktiv medvirkning av arbeidstakerorganisasjonene er tydelig. Utviklingen innebærer økte krav til den enkelte arbeidstakerorganisasjon i forhold til å fremstå med en entydig profil tuftet på en helhetlig målstruktur for å kunne påvirke retning og form på Forsvarets utvikling.

Krav til at Forsvaret tilpasser seg avtaler og ordninger i staten for øvrig gjør seg mer gjeldende. Statens behov for å redusere utgiftene og øke inntektsgrunnlaget medfører at opparbeidede rettigheter stadig utfordres. Dette er en utfordring, som uansett sammensetning i Storting og Regjering vil fortsette. KOL vil arbeide aktivt for at medlemmenes rettigheter og utviklingen av Forsvaret som en relevant militær organisasjon vektlegges i denne prosessen.

KOL er medlem i Akademikerne og har en samarbeidsavtale med Norske reserveoffiserers forbund (NROF) om tidsskriftet ”Vårt Vern”. Internt i Akademikerne har KOL opparbeidet et godt samarbeid med de øvrige primærforeningene, og KOL representerer disse i de fleste sammenhenger overfor Forsvaret.

De fleste av våre kolleger i Akademikerne er profesjonsorganisasjoner, og de har tilnærmet monopol på å organisere sin yrkesgruppe innenfor statlig virksomhet. De øvrige hovedorganisasjonenes foreninger som rekrutterer sivilt tilsatte i Forsvaret har ikke klart å frigjøre seg fra det gamle utdannings- og tjenestemønsteret i Staten.

Dette gjør at KOL nå fremstår som et godt alternativ også for sivile akademiske arbeidstakere i Forsvaret. Det er ingen konflikt, men derimot uutnyttede muligheter i KOLs arbeid for akademisk utdannet sivilt og militært personell.

Foreningen ønsker også å samarbeide fra sak til sak med samtlige arbeidstakerorganisasjoner i Forsvaret.

3Målstruktur

3.1Visjon

KOLs visjon er:

“Livsverdi og forsvarsevne gjennom kompetanse og kvalitet”

Denne visjonen markerer at KOL ikke bare er en tradisjonell fagforening. KOL retter fokus på kompetanse og kvalitet innen all virksomhet i Forsvaret og er en organisasjon for offiserer og sivile med høyere militær og sivil utdanning. Videre skal KOL, som ansvarlig organisasjon, finne balansen mellom det å kreve og det å yte. Vår erkjennelse er at det som tjener Forsvaret også tjener offiserens sak.

KOL er en partipolitisk nøytral fagforening som overordnet arbeider for medlemmenes beste. KOL skal også fremstå som en tradisjonsrik, men ikke tradisjonsbundet organisasjon med stor takhøyde og mangfold. Organisasjonens særegenhet og slagkraft ivaretas ved høy kvalitet, stor fleksibilitet og vilje til utvikling. KOL vil fokusere på offisersyrket som en unik profesjon. KOL vil også fokusere på sivile akademikeres viktige rolle i et moderne Forsvar.

3.2Målområder

Følgende målområder er fastsatt som KOLs innfallsvinkel i forbindelse med informasjon, innspill til høringsuttalelser og til drøftinger og forhandlinger av avtaleverket:

•være en aktiv interesseorganisasjon i utviklingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

•rekruttering og utdanning

•personellpolitikk

•lønnspolitikk

•forsvarets organisasjon – strukturelle endringer

•boligpolitikk

•helse, miljø og sikkerhet

•sosial trygghet

•kultur og mangfold

•holdning – etikk og ledelse (HEL)

•medbestemmelse og innflytelse.

3.2.1Være en aktiv interesseorganisasjon i utviklingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

KOL mener at Forsvaret må kunne ivareta Norges interesser nasjonalt og internasjonalt ved at det settes i stand til å være beredt til å håndtere alle relevante trusler som måtte utvikle seg. Forsvaret må innrettes mot at en kontinuerlig og tidsmessig utvikling vil være en normalsituasjon i form av en dynamisk pågående prosess. For å få gjennomslag for våre synspunkter er det viktig at KOL driver et aktivt påvirkningsarbeid i forhold til offentlige myndigheter, beslutningstagere og samfunnet for øvrig.

KOL skal vektlegge følgende saker:

•Intensivere arbeidet med synliggjøring av KOL i hele forsvarssektoren

•arbeide for at forsvarsbudsjettet når Natos målsetting på 2% av BNP

•arbeide for at det er balanse mellom ressurser, vedtatt struktur og oppgaver

•arbeide for bevisstgjøring i samfunnet om sammenhengen mellom indre og ytre sikkerhetspolitiske rammefaktorer, herunder Forsvarets betydning for ivaretakelse av Norges interesser gjennom ulike operasjoner i utlandet

•arbeide for bevisstgjøring i samfunnet om at både nasjonal og internasjonal innsats krever tidsmessig riktig og relevante styrker – basert på en kontinuerlig utviklings- og forbedringsprosess

•arbeide for videreutvikling av samarbeid med naturlige alliansepartnere – NATO – EU, og det nordiske samarbeidet.

3.2.2Rekruttering og utdanning

KOL skal arbeide aktivt og konstruktivt for et Forsvar preget av kvalitet og kompetanse med fokus på Forsvarets kjernevirksomhet. Høyere militær og sivil utdanning må ha en solid praktisk og akademisk forankring, og gi god innsikt og forståelse for samfunnsspørsmål, totalforsvar, videre modernisering, fellesoperasjoner, NATO og EU. Rett kompetanse på rett plass er en suksessfaktor i forhold til en effektiv ressursutnyttelse. Det er samfunnsmessig viktig at Forsvaret fremstår som en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass. For å nå målene skal følgende arbeidsoppgaver stå sentralt:

•at offisersutdanningen er tilpasset ”4. generasjons krigføring” gjennom flerkulturell forståelse og forståelse av det asymmetrisk trusselbilde

•arbeide for bedre etter- og videreutdanningsordninger, herunder at alle offiserer fra kaptein/kapteinløytnant skal få en stabsmessig utdanning tilpasset sitt nivå

•arbeidet med å sikre at Forsvarets utdanningstilbud er attraktivt, samt ha troverdighet utenfor Forsvarets rekker

•arbeidet med å sette fokus på verdien av militær kompetanse som et grunnlag for at offisersyrket er en ansett og profilert profesjon

•arbeide for at avdelingsbefalet kan gis modulbasert opplæring ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner

•arbeide for at det blir etablert et nasjonalt kompetansesenter ”en campus” innen militærmakt, krisestyring og diplomati.

3.2.3Personellpolitikk

KOL skal arbeide for at Forsvaret gjennom et forutsigbart personellsystem med kjente kriterier sikrer de ansatte forutsigbarhet rundt utdanning, tilsetting, lønns- og arbeidsvilkår og pensjon. Forsvarets utvelgelses- og disponeringssystem skal basere seg på relevant kompetanse, være forutsigbart, oppfattes som troverdig og muliggjøre både vertikal og horisontal karriere. KOL vil derfor arbeide for:

•at skoleråd til videregående offisersutdanning og tilsettings- og disponeringsrådene gis beslutningsmyndighet og at organisasjonene har reell innflytelse

•at opptak til videregående offisersutdanning skjer i samsvar med kriteriene i Universitets- og høyskoleloven og forskrifter til denne

•at det blir utarbeidet et personellreglement for Forsvaret som for statlige etater for øvrig

• et system hvor oppnådde resultater i stilling tillegges vesentlig mer vekt enn i dag
• at den enkelte offiser og sivilt ansatt blir gitt en reell mulighet til å påvirke egen kompetanse og

karriereplanlegging

• at forholdene blir lagt til rette for en allsidig og kvalifiserende tjeneste og at tilegnet kompetanse
blir anvendt mot relevante stillinger
• at det arbeides for at avdelingsbefalsordningen gis de ønskede effekter. Herunder fokusere på:
• horisontal karriere
• eget grad- og avansementssystem
• at det blir gitt mulighet for å benytte avdelingsbefal med aldersuavhengig kompetanse
frem til de er ( 57 – 60 år).

at ordningen med vernepliktig akademisk befal (VAB) blir utvidet til f. eks å gjelde jurister,

sivilingeniører, siviløkonomer eller andre grupper Forsvaret har behov for at særaldersgrensen for

yrkesbefal 60 år med mulighet for å gå av på 57 år etter 85 års regelen videreføres (tjenestetid + alder

= 85 år) videreføres bedre vilkår for og oppfølging av veteraner.

3.2.4 Lønnspolitikk

Lønnssystemet er en integrert del av personellpolitikken. Det må derfor etableres et konkurransedyktig lønnssystem som i større grad enn i dag legger vekt på å rekruttere, beholde og videreutvikle personellet, samt utvikle mer fleksible ordninger tilpasset arbeidsmarkedet for øvrig.

KOL vil arbeide for en lønnspolitikk som gir bedre balanse mellom kompensasjon for belastning og ulempe på den ene siden, og ansvar og kompetanse på den andre siden. KOL vil særlig arbeide for:

•at lønnssystemet må være et målrettet personellpolitisk virkemiddel for å oppnå resultater og ikke være gjenstand for en politisk fordelingspolitikk

•at all lønnsfastsetting av stillinger skal skje med bakgrunn i stillingens innhold, kompleksitet, krav til personlige egenskaper og markedsmessige forhold

•at utdanning, erfaring, resultater, faglig og administrativt ansvar i større grad skal legges til grunn for lønnstillegg

•at personlige lønnstillegg i prinsippet skal videreføres ved skifte av stilling

•at lønnspolitikken skal bidra til at kvinner og menn får utnyttet sine egenskaper og ressurser i Forsvaret på en likeverdig måte

•at elever utdannet ved krigsskole blir omfattet av sikringsregelen i Hovedtariffavtalen om minstelønn for akademikere

•at koblingen mellom grad og lønn blir opphevet – dette er særlig viktig for å legge til rette for en horisontal karriereutvikling

•at det blir oppretter flere stillingskoder eks – kadetter, flygere, skipssjefer, bataljonsjefer og avdelingsbefal for å nevne noen

•at befal får dobbel pensjonsopptjening under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner

•at våre pensjonisters lønn og spesielle forhold blir ivaretatt.

3.2.5Forsvarets organisasjon – strukturelle endringer

De siste år har vært preget av stor omstilling i Forsvaret. Baser som ble vedtatt opprettet for noen få år siden blir lagt ned og eventuelt nye opprettet. Dette medfører usikkerhet for Forsvarets ansatte og unødvendige flyttinger med påfølgende belastning for familien. Dette er også kostnadsdrivende.

Personellorganisasjonen er etter KOLs syn ikke dimensjonert for å ivareta Forsvarets eller den enkelte ansattes interesser. Derfor vil KOL arbeide for:

•at basestrukturen blir sett på i et 15-20 års perspektiv og ikke endres hvert 4. år uten at operative krav gjør dette nødvendig

•at personellorganisasjon er dimensjonert og organisert for å tilfredsstille FSTs og FDs behov og perspektiver

•en langt større desentralisering ifm utlysning av enkelte stillinger med kontinuerlig utlysning – ikke utlysning med flere tusen stillinger i en hovedrunde

•at det blir utarbeidet omstillingsregnskap som viser kostnader ifm omstilling i et bredt perspektiv.

3.2.6Boligpolitikk

KOL vil arbeide for at det føres en boligpolitikk som i langt større grad enn i dag stimulerer befal til selv å kjøpe bolig. Dagens ordning med sterk subsidiering av den markedstilpassede husleien fremmer ikke dette målet. Befal som selv kjøper bolig får ingen form for subsidiering, men befal som leier Forsvarets leieboliger får subsidiert husleien. Skal dette ha noen effekt bør det også gis husleiesubsidier til befal som selv går til anskaffelse av bolig. KOL vi derfor arbeide for:

•bedre pendlerrettigheter

•økonomisk stimulering til kjøp av egen bolig

•større valgfrihet hvor man vil bo.

3.2.7Helse, miljø og sikkerhet

Forsvarets tjeneste er meget omfattende og krevende og favner alt fra fredsdrift hjemme til skarpe oppdrag i internasjonale operasjoner, og i hele dette spekteret opereres det til tider under ekstreme forhold.

Tjenesten er ofte krevende så vel psykisk som fysisk. I denne sammenheng er forebyggende arbeid viktig. Det må derfor legges vekt på at Forsvarets ansatte har et adekvat helse, miljø og sikkerhetssystem (HMS) og at de innehar en god psykisk og fysisk helse. Derfor vil KOL:

• bidra til at Forsvarets HMS-system fungerer optimalt og at Forsvarets hovedverneombud får gode arbeidsvilkår
• arbeide for å opprettholde og forbedre den helsemessige oppfølgingen av alt personell som har og har hatt sitt virke i risikofylt tjeneste
• arbeide for at kvaliteten styrkes på individuell oppfølging før, under og etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, herunder medisinsk tilsyn
• arbeide for bedre yrkesskadedekning og pensjon for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner
• motivere for at medlemmene kan drive fysisk fostring i tråd med de krav som stilles, og at omstillingsprosessen sikrer de gode rutinene som er etablert på dette området
• arbeide for at det blir lagt til rette for gode rekreasjonsmuligheter for personell som trenger dette etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
• arbeide for at nasjonale HMS systemer så langt dette er mulig også skal gjelde under internasjonal tjeneste.

3.2.8Sosial trygghet

Etter all sannsynlighet vil Forsvaret være i en pågående omstillingsprosess i de nærmeste årene. Dette vil fortsatt medføre nedskjæringer både i antall avdelinger og stillinger.
I tillegg vil satsingen på internasjonale oppdrag medføre risiki og belastninger utover ”fredsdrift” i Norge.

I denne sammenhengen blir det å skape sosial trygghet for medlemmene og deres pårørende være en sentral oppgave for KOL. Som organisasjon skal KOL bidra aktivt for å:

• videreutvikle sosiale vernebestemmelser og rettigheter
• utarbeide gode og varige avgangsstimulerende tiltak
• arbeide for ”tokarrierefamilien”
• til utvikling av livsfaseorientert personalpolitikk
• arbeide for enslige forsørgere og ”skillsmissefamilien”
• arbeide for at personell som deltar i internasjonale operasjoner får gode forsikringsordninger, pensjonsordning (krigspensjon) og bidra til at det etableres klart definerte støtteordninger for familien.

3.2.9Kultur og mangfold

I vår tid preges det norske samfunnet av et stadig rikere mangfold av kulturer og livssyn. Aksept, forståelse og likeverd mellom mennesker uavhengig av kjønn, livssyn, etnisk opprinnelse, seksuell orientering og minoritetstilhørighet er en forutsetning for at en organisasjon som Forsvaret skal fungere optimalt. For å bidra til dette vil KOL arbeide for:

•et inkluderende arbeidsliv
•flere kvinner i Forsvaret og i ledende stillinger
•at det settes fokus på mangfold, aksept og likeverd
•at sosiokulturelle forhold vektlegges sterkere i utdanningssystemet, med tanke på den primære fokus det i dag er på tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
•at det blir utviklet gode strategier og ordninger for å beholde kvinner som allerede arbeider i Forsvaret.

3.2.10Holdning – etikk og ledelse (HEL)

KOL er av den oppfatning at alle ansatte i Forsvaret har et spesielt ansvar for at egne handlinger er preget av integritet, åpenhet og høy etisk standard. Dette gjelder for all virksomhet både nasjonalt og internasjonalt. KOL vil arbeide for at:

•HEL konseptet blir en del av all utdanning i Forsvaret

•HEL konseptet er en naturlig del av virksomheten på alle nivå

•det blir utarbeidet felles etiske retningslinjer for ansatte i Forsvaret.

3.2.11Medbestemmelse og innflytelse

KOL skal være den mest attraktive organisasjon for offiserer og sivile med høyere utdanning og akademikere i forsvarssektoren. For å få dette til må KOL:

•fortsatt arbeide for å styrke vår hovedsammenslutning – Akademikerne – i Forsvaret og samfunnet for øvrig
•kraftsamle innsats til sentrale, regionale og lokale aktiviteter som er av betydning for våre medlemmer
•skape god samhandling med og mellom lokale tillitsvalgte
•gi tillitsvalgte og medlemmer i råd og utvalg adekvat skolering og nødvendig støtte i organisasjonsarbeidet, og stimulere medlemmene til å ta verv og yte en innsats for organisasjonsarbeidet
•arbeide for en arbeidslivslovgivning som best mulig ivaretar både arbeidstagernes, Forsvarets og samfunnets behov
•samarbeide konstruktivt fra sak til sak med de andre arbeidstagerorganisasjonene der hvor medlemmenes interesser er best ivaretatt med dette

•tilby seriøse og konkurransedyktige medlemstilbud

•føre en politikk som rekrutterer medlemmer og sikrer et solid økonomisk fundament slik at organisasjonen oppnår nødvendig grad av handlefrihet.

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Oslo, den 15 oktober 2008.

Knut Bremerthun
Leder for Krigsskoleutdannede offiserers
landsforening

Perspektivplan