En avgjørende faktor for soldatenes innsats og sikkerhet i Afghanistan er  at det til enhver tid er evakueringsmuligheter med helikopter. Dette er essensielt eksempelvis ifm støtte eller evakuering ved kritiske militære trefninger, evakuering av skadd personell eller utsetting av mindre enheter i avsidesliggende områder osv.

Topografien i Afghanistan byr på en rekke andre utfordringer enn det man er vant til i Norge eller andre vestlige land. Muligheten for at man må utøve krigshandlinger eller annen fysisk tung innsats i ekstreme høyder er stor, og således et viktig moment å være forberedt på.

Hvordan kroppen reagerer på høydepåvirkning (lavt O2 innhold, lavt trykk mv.) er i stor grad individuelt og symptomer på høydesyke kan oppstå allerede på 2000 m.o.h. De karakteristiske symptomene er hodepine, kvalme, tap av matlyst, etter hvert søvnløshet, svimmelhet og utmattelse. Symptomene er i starten vage, men kan utvikles til en mer ondartet variant med kraftig hodepine, kvalme med oppkast, forvirring, balanseforstyrrelser, synsforstyrrelser, pustevansker. I verste fall kan høydesyke være dødelig.

I Afghanistan vil behovet for militær innsats i store høyder kunne oppstå uten forvarsel, og man vil kunne ”tvinges” til å gå på akkord med nødvendig tid til forberedelser og tilvending.  Det er viktig at de styrkene som er i målgruppen for slik innsats er forberedt og trenet for dette. Nødvendig kjennskap til skredfare (snø og stein), ulendt terreng mv kan man opparbeide seg i Norge, men den ekstreme høyden finner man ikke her.

Les mer om høydesyke her

Kim A. Sabel