ARBEIDSTIDSAVTALE

FOR SIVILE TJENESTEMENN I FORSVARET

ATS

For perioden

1 mai 2003- 1 januar 2005

ARBEIDSTIDSAVTALE FOR SIVILE TJENESTEMENN I FORSVARET

Denne arbeidstidsavtalen er med hjemmel i tjenestetvistloven inngått mellom Forsvarets overkommando på den ene side og tjenestemannsorganisasjonene Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund , Norske Sivilingeniørers Forening, Norges Ingeniørorganisasjon, Norsk Forskerforbund, Norsk tjenestemannslag, Norsk Skolelederforbund, Forbundet for ledelse og teknikk, Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Skolenes Landsforbund, Den norske tannlegeforening, Den norske lægeforening, Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Psykologforening på den andre siden.

Avtalen bygger på Kgl res, Arbeidsmiljøloven (AML) kap X, Hovedtariffavtalen i staten (HTA) for perioden 2002-2004 samt Rammeavtale om arbeidstiden i Forsvaret (RAF).

Intensjon

Intensjonen med avtalen er å bidra til å sikre at arbeidstakere i Forsvaret har et forsvarlig arbeidsmiljø som tar hensyn til personellets behov for ordnet arbeidstid. Der hvor avtalen ikke gir direkte anvisning på hvordan konkrete forhold skal løses, skal forholdet søkes løst med grunnlag i den overordnede intensjon som ligger til grunn for AML. 

Det er et mål at forhold som er regulert i overordnet regelverk ikke skal gjentas i denne særavtalen. Avtalen skal kun regulere forhold som overordnet regelverk krever  regulering av på virksomhetsnivå, samt regulere forhold som ikke er regulert i overordnet regelverk, men som pga Forsvarets spesielle tjeneste krever regulering.

Innhold  

KAP I   ALMINNELIGE BESTEMMELSER  

§ 1    Særavtale om arbeidstid for sivile tjenestemenn i Forsvaret.  

§ 2    AVTALENS VARIGHET/ENDRINGER I AVTALEPERIODEN  

§ 3    DEFINISJONER 

§ 4    Arbeid unntatt fra AML kap Xs vernebestemmelser

§ 5    DEN ALMINNELIGE/ORDINÆRE ARBEIDSTID   

§ 6    Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden – forskjøvet arbeidstid (AML § 47)  

§ 7    ARBEIDSPLAN (AML § 48)  

§ 8    Arbeid utenfor oppsatt arbeidstid  

§ 9    ØVING  

§ 10  HVILEPAUSER OG FRITID  

§ 11  NATTARBEID, SØN- OG HELGEDAGSARBEID  

§ 12  KOMPENSASJON FOR REISETID  

§ 13  TJENESTE FOR SAMFUNNSGAGNLIG BISTAND/DELTAKELSE I SIVILE ARRANGEMENTER M V  

Kap II Hjemmevaktavtale  

Kap III Avtale for båtpersonell  

KAP I   ALMINNELIGE BESTEMMELSER

§ 1    Særavtale om arbeidstid for sivile tjenestemenn i Forsvaret.

1.1   Generelt

Arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalens fellesbestemmelser gjelder for sivilt regulativlønnet personell.

Når det i denne avtalen er gjort henvisninger til bestemmelser i lov og overordnede tariffavtaler, er dette gjort for å skape sammenheng i teksten og for å gjøre dem lettere tilgjengelig for brukeren. Henvisningene er ikke ment å skape rettigheter eller forpliktelser for partene ut over det disse lovene og avtalene i seg selv anviser.

1.2    Unntak/tilpasninger/dispensasjoner.

I AML § 2, nr 2a og b er sjø- og luftfart unntatt fra loven. Ved kongelig resolusjon av 19 des 80 er imidlertid lovens kap X Arbeidstid med nødvendige unntak/tilpasninger og dispensasjoner gjort gjeldende for militær sjø- og luftfart.

I henhold til Kgl res av 17 juni 1977 B II nr 3 om feltmessig øvingsvirksomhet, vil Forsvarets personell som inngår i slik øving være unntatt fra Arbeidsmiljøloven Kap X.

Ved kongelig resolusjon av 1 oktober 1982 er sivilt personell for øvrig unntatt fra AML kap X når Forsvaret driver øvingsvirksomhet. AMLs vernegrenser om daglig og ukentlig arbeidstid samt lengden av overtidsarbeid og fritid kommer ikke til anvendelse.

Unntaket omfatter perioden for forberedelse, gjennomføring og avslutning av en øvelse.

Sivilt personell som medvirker når Forsvaret driver øvingsvirksomhet, utfører i alt overveiende grad sine ordinære funksjoner (kontor, kjøkken, lager, samband, varsling mv), som de til daglig utfører når det ikke pågår øvelse. Arbeidet kan utføres fra eget tjenestested eller fra et nærmere lokalisert sted for øvelsen. Det avgjørende er om tjenestemennene har tilknytning til den aktuelle øvelsen eller ikke.

Uttak til øving skal begrenses til de arbeidstakere som er strengt nødvendig for gjennomføring av øvingen. Hvilke arbeidstakere som skal inngå i øvingene skal avklares på forhånd og gå fram av f eks en øvingsordre, avdelingsordre ol. Skriftlig beordring om medvirkning skal foreligge før øvelsen begynner.

1.3    Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Forsvarssjefen (FSJ), generalinspektørene (GI) og andre nivå to-sjefer er innen sine områder ansvarlig for å legge forholdene til rette for at disse bestemmelser kan følges.

Det er en tjenesteplikt for sjefer på alle nivå å kjenne denne avtale og innrette seg i samsvar med denne.

Arbeidsgiver har ansvar for nødvendig opplæring av berørt personell, og arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med denne avtalen og forholde seg til denne.

Det er i AML § 85 fastsatt straffebestemmelser for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten på alle nivå når disse forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av AML.

§ 2    AVTALENS VARIGHET/ENDRINGER I AVTALEPERIODEN

2.1    Generelt

Denne avtalen trer i kraft fra 1 mai 2003 og gjelder til 1 januar 2005 og videre for ett år om gangen hvis ikke en av partene sier opp avtalen med minst 3 måneders varsel.

Kapitlene I -III er å betrakte som selvstendige særavtaler og kan sies opp og eventuelt endres uavhengig av hverandre.

Lokale arbeidstidsavtaler ajourføres i samsvar med denne arbeidstidsavtalen.

Der hvor det i ATS er benyttet formuleringen ”avtale”, betyr det at forhandlinger skal gjennomføres etter tjenestetvistlovens bestemmelser.

Arbeidstidsavtalen settes ut av kraft ved mobilisering/væpnet angrep, jf kgl res av 10 jun 49 og beredskapsloven av 15 des 50 §§ 1 og 3, samt ved iverksetting av beredskapstiltak JPA, jf Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF).

Dersom det i avtaleperioden blir foretatt endringer i AML kap X, kgl res til denne, Fellesbestemmelsene i HTA,  Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) alminnelige kommentarer til disse, jf Statens personalhåndbok (SPH), eller hvis det sentralt avtales andre arbeidstidsordninger, kan FO etter forutgående forhandlinger/drøftinger med organisasjonene foreta tilpasninger til denne avtale.

I arbeidstidsavtale for sivile tjenestemenn (ATS) er det gitt oversikt over de unntak/tilpasninger og dispensasjoner som er gitt i forhold til AML kap X.

Oppdatert avtale vil være tilgjengelig på Forsvarets intranettsider.

2.2    Tvister om forståelsen

Oppstår det i avtaleperioden tvister om forståelsen av denne avtalen skal disse behandles i samsvar med Lov om offentlige tjenestetvister (Tjenestetvistloven).

§ 3    DEFINISJONER

Alminnelig arbeidstid:
Den arbeidstid som innenfor reglene i AML §§ 46 og 47 samt RAF er oppsatt på arbeidsplanen. I  Fellesbestemmelsene i HTA er denne tiden benevnt ordinær arbeidstid. 

Ankervakt:
Pålagt vakttjeneste for sikring av fartøy og kontroll med mannskap. Nyttes i havn og på red og under kortere forflytninger.

Arbeidsplan/skiftplan/tjenesteplan:
Tjenesteliste/program som angir arbeidstakerens arbeids- og fritid. En arbeidsplan kan settes opp som:

Arbeidsplanperiode:

En periode av minimum 14 dagers varighet.

Arbeidsøkt:
Oppsatt sammenhengende arbeidstid.

Beredskapstjeneste :
Beredskapstjeneste er pålagt opphold innenfor et nærmere avgrenset lokalområde hvor arbeidstakeren kan varsles og møte frem på tjenestestedet i løpet av 4 timer når en beredskapssituasjon oppstår, eller når beredskapen øves.

Beregnet tid:
Redusert arbeidstid for arbeidstakere i skift- og turnusarbeid i henhold til HTAs     § 7 nr 3. Tidberegningen gjelder for ordinært skift- og turnusarbeid og ikke for overtid. Unntak: Overtid på helge-/høytidsdager, jf HTA/F § 16 nr 1.

Beregnet tid benevnes i noen sammenhenger også omregnet tid.

Dag:
Tiden mellom kl 0600 og kl 2000.

Dagsverk:

Den oppsatte arbeidstid den enkelte dag.

Delt dagsverk:
Dagsverket delt i arbeidsøkter hvor oppholdet mellom øktene regnes som fritid, og dagsverket inklusive opphold og hvilepauser strekker seg over minst 9 timer, HTA/F § 15 nr 6.

Under fartøystjeneste regnes ikke delt dagsverk.

Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i AML eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

Døgn:
Der hvor intet annet er avtalt er døgn tiden fra kl 0000 til kl 2400.

Døgnkontinuerlig tjeneste:
Arbeidstidsordninger hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, men stopper i søndagsdøgnet (søndag 0001 til søndag kl 2359) .

Fartøyets hjemmebase:
Er fastsatt av generalinspektøren i sjøforsvaret (GIS) for hvert enkelt fartøy/divisjon/skvadron.

Fartøytjeneste:
Tiden fartøyet er under gange, og/eller sjøvakter er satt.

Forskjøvet arbeidstid:
Arbeidstidsordning for arbeidstakere som av hensyn til avviklingen av arbeidet må begynne før og/eller slutte etter avdelingens fastsatte arbeidstid. Forskjøvet arbeidstid oppstår også når den ordinære arbeidstid forskyves til andre tidspunkter av døgnet, dvs utenom arbeidstakers ordinære arbeidstid, jf AML § 47, HTA/F § 7 nr 6, 7 og 8.

Fridag:
Døgn på tjenestelisten uten oppsatt tjeneste, hvor det ikke godskrives arbeidstid.

a.       Ukefridag:
Ukentlig sammenhengende fritid på minst 36 (28 etter avtale) timer, jf HTA/F §14.

b.      Fridag/turnusfridag:
Fridag (kalenderdøgn) som i henhold til HTA/F § 14 gis i tillegg til ukefridag.

c.      Blankdag:
Fridag (kalenderdøgn) som skift- og turnuspersonellet gis i tillegg til HTA/F    § 14 for at arbeidstiden over en planleggingsperiode i gjennomsnitt ikke skal overskride den maksimale arbeidstid pr uke, jf AML § 47.

d.      Opparbeidet fridag:
Fridag som ikke gis i henhold til HTA/Fs § 14.

(Fridag/fritid kan være opparbeidet i fm overtid/helge- og høytidsdag/uttak av fleksitid o.l, og som avvikles etter avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Utløser ikke kompensasjon som for pålagt tjeneste på fridag).

Helge- og høytidsdager:
Helge- og høytidsdager er 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften,      1. og 2. påskedag, 1 mai, 17 mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag, jf HTA/Fs § 16.

Helgeaften:
Fellesbetegnelse på tiden etter kl 1300 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, jf HTA/Fs § 16. Utløser ikke beregnet tid etter HTA/F § 7 nr 3.

Helkontinuerlig turnustjeneste:
Tjeneste som går sammenhengende døgnet rundt hele uken uten avbrudd.

Hjemmevakt:
Vakttjeneste som innebærer at arbeidstakeren må være tilgjengelig for i påkommende tilfelle å møte til tjeneste, jf AML § 46, HTA/F § 17 og egen særavtale i Forsvaret .

Lufttjeneste:
Beordret tjeneste som besetningsmedlem ombord i militært luftfartøy. Lufttjenesten omfatter besetningsmedlemmenes forberedelser og etterarbeider i tilknytning til den enkelte flyging.

Lør-/søndagsarbeid:
Tiden mellom lørdag kl 0000 og søndag kl 2400, HTA/F § 15.

Merarbeid:

For arbeidstakere som har redusert arbeidstid, eller som er deltidstilsatt, regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men som ligger innenfor den alminnelige/ordinære arbeidstid for stillingen, som merarbeid (jf AML § 46A).

Natt:
Tiden mellom kl 2000 og kl 0600, jf HTA/F § 15.

Normal arbeidsdags lengde:
7½ timer.

Normalarbeidstid:

Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommet mellom  kl 0700 og 1700.

Normal arbeidsuke:

Ikke overstige 37,5 timer og fordeles over 5 dager (mandag til fredag)

Normalarbeidsplan:

En normalarbeidsplan skal angi tidspunkt for den ordinære arbeidstidens begynnelse og slutt, hvis mulig tidspunkt for hvile- og spisepauser, samt anmerke hvilke(n) dag(er) som er ukefridag/turnusfridag/blankdag. I tillegg skal den vise vakt som inngår i oppsatt arbeidstid.

Omregnet tid

Den tid som fremkommer for vakttjeneste (f eks hjemmevakt/vakt på tjenestestedet/passiv tjeneste) som omregnes til aktivt arbeid etter et forholdstall (omregningsfaktor).

Omregnet tid benevnes i noen sammenhenger også beregnet tid.

Oppsatt arbeidstid:
Arbeidstid som er oppsatt på arbeidsplan og som for perioden utgjør den alminnelige (ordinære) arbeidstid.

Overtid:
Arbeid som blir pålagt ut over den oppsatte arbeidstid.

Overtidsgodtgjøring:
Fellesbetegnelse på vanlig og forhøyet overtidsgodtgjøring, jf HTA/F § 13.

Passiv tjeneste/vakt på tjenestestedet:

For arbeid der arbeidstakeren, bortsett fra kortvarige eller tilfeldige avbrytelser, er fritatt for arbeid og plikt til å vise aktpågivenhet (AML § 46).

Sjøtjeneste:
Beordret tjeneste ombord på KNM-fartøy, Kystvaktfartøy eller KS Norge, som har kommando heist.

Sjøvakt:
Vaktsystem som nyttes under gange samt i havn når det er påkrevet av hensyn til skipets sikkerhet eller beredskap.

Skiftlag:

Personell fast oppsatt på de enkelte skift i skift-/turnustjeneste.

Springskift:

2 arbeidsperioder à 8 timer (vakter) med bare ett mellomliggende friskift (8 timer).

Timelønn:
Med timelønn forstås årslønn dividert med 1850 hvis ikke annet er avtalt.

Toskiftsordning:

Arbeidstidsordning der skiftlagene veksler mellom formiddags- og kveldsskift etter en arbeidsplan og som ikke går lørdag aften eller søndag, jf RAF.

Skiftordning med to skiftlag som avløser hverandre og deler arbeidstiden/driftstiden mellom seg.

Tjenestelister/tjenesteplan/turnusplan:

Se arbeidsplan.

Turnusordning:
Arbeidstidsordning som brukes i arbeid som varer utover vanlig dagtid hvor flere arbeidstakere eller arbeidslag avløser hverandre etter en plan som er bestemt på forhånd, og etter et system med faste avløsningstider som kan være forskjellige for arbeidstakerne. Arbeidstidsordningen følger en arbeidsplan som i en periode fra 2 opp til 52 uker gir hver arbeidstaker like mange arbeidstimer i gjennomsnitt pr uke, jf HTA/F og RAF.

Turnusperiode:
Tiden fra en turnus begynner å løpe til den er fullført.

Uke:
Der intet annet er avtalt, er uke tiden fra mandag kl 00:00 til søndag kl 24:00.

Vakt som inngår i oppsatt arbeidstid:
Vakt som inngår i oppsatt arbeidstid er vakt på tjenestestedet som består av aktiv og passiv tid og som sammen med ordinær tjeneste over 3 måneder i gjennomsnitt ikke skal overstige ordinær arbeidstid pr uke.

Vakt utenfor oppsatt arbeidstid:

Vakt utenfor oppsatt arbeidstid betraktes som overtid. Tjenesten består av både aktiv og passiv tjeneste med muligheter for hvile hvor arbeidsperiodens lengde er av inntil 24 timers varighet.

§ 4    Arbeid unntatt fra AML kap Xs vernebestemmelser

4.1    Medvirkning når Forsvaret driver øvingsvirksomhet

Ved kongelig resolusjon av 1 oktober 1982 er Forsvarets sivile personell som medvirker når Forsvaret driver øvingsvirksomhet unntatt fra AML kap X’s vernegrenser om daglig og ukentlig arbeidstid samt fritid og lengden av overtidsarbeid. Unntak/tilpasninger som fremgår av kgl res er innarbeidet i denne avtale.

§ 5    DEN ALMINNELIGE/ORDINÆRE ARBEIDSTID      

5.1    Generelt

Lengden av den alminnelige/ordinære arbeidstid er regulert i AML § 46, HTA/F    § 7 og ”Rammeavtale om arbeidstid i Forsvaret” (RAF).

5.2    Alminnelig arbeidstid

Den alminnelige arbeidstiden skal, i den utstrekning det er mulig ut fra tjenestens art, legges i tidsrommet mellom kl 0700 og kl 1700 og fordeles over 5 dager i uken.  Arbeidsgiver fastsetter etter drøftinger plasseringen av den daglige alminnelige arbeidstid innenfor tidsrommet kl 0700 og kl 1700.            

Dersom det av hensyn til tjenesten anses nødvendig å forskyve arbeidstiden ut over kl 0700 og kl 1700, skal behovet for å fastsette forskjøvet tid drøftes med de berørte organisasjoner.

Det skal inngås lokal arbeidstidsavtale ved den enkelte DIF innenfor rammen av AML, HTA/F, RAF og denne avtale. En lokal avtale skal bl a angi hvilke arbeidstidsordninger som gjelder ved tjenestedet, hvile-/spisepause mv.

Vedrørende inngåelse av lokal arbeidstidsavtale vises til "Retningslinjer til bruk ved inngåelse/ revisjon av lokale arbeidstidsavtaler".

5.3    Fleksibel arbeidstid

”Særavtale om fleksitid i staten” gjelder i Forsvaret.

Fleksitid kan innføres etter drøftinger ved den enkelte enhet. Ved innføring av fleksitid gjelder de muligheter og begrensninger som er bestemt i den sentrale særavtalen.

5.4    Delt dagsverk

Daglig arbeidstid kan deles (delt dagsverk). Behovet for delt dagsverk drøftes med tillitsvalgte. Oppdeling av arbeidstiden bør imidlertid bare praktiseres unntaksvis når tjenestens tarv gjør dette nødvendig.

Arbeidsøktene ved delt dagsverk skal for det enkelte fremmøte ikke være kortere enn 2 timer, dog ikke mer enn to fremmøter pr dag.

Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i AML eller etter arbeidstakernes ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten.

§ 6    Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden – forskjøvet arbeidstid (AML § 47)

6.1    Generelt

Den alminnelige/ordinære arbeidstid kan av tjenestlige grunner gjennomsnitts-beregnes og/eller forskyves. Arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av høyst    1 år blir gjennomsnittlig så lang som fastsatt i HTA/F og RAF. Behovet for å fastsette gjennomsnittsberegning og/eller forskyvning av arbeidstiden drøftes med tillitsvalgte, (Jf HTA/F § 7). Arbeidstidsordninger avtales i samsvar med dette.

Ved gjennomsnittsberegning etter avtale med tillitsvalgte kan den alminnelige arbeidstiden ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 1 år blir gjennomsnittlig som forskrevet i RAF, men ikke ut over 54 timer noen enkelt uke og ikke over 10 timer på noen enkelt dag i de tilfeller som er listet under AML      § 47 nr 2.

Merknad:

Sivilt personell som medvirker når Forsvaret driver øvingsvirksomhet er unntatt fra grensene for daglig og ukentlig arbeidstid som er fastsatt i AML § 47. For øvinger som inngår i arbeidstiden skal den ordinære arbeidstiden ordnes slik at den i løpet av en periode på inntil 3 måneder blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i RAF

6.2    Sommer- og vintertid

Ved avdelinger som nytter sommer-/vintertid føres arbeidstidsregnskapet for ordinært arbeid med avregning mot den ordinære arbeidstid som nyttes i den aktuelle periode. Ved skifte av tjenestested foretas ingen avregning av arbeidstiden som følge av sommer-/ vintertid.

6.3    Sesongmessige svingninger

Ved avdelinger hvor det på enkelte tider av året oppstår sterkt arbeidspress til regelmessige tider, og det etter drøftinger med organisasjonene er fastsatt behov for å forskyve og/eller gjennomsnittsberegne, arbeidstiden, avtales arbeidstidsordninger i samsvar med dette, jfr AML § 47 og HTA § 7. I tillegg kan overtid pålegges innenfor grensene i AML § 50, jf AML § 49 nr 1 d.

Det skal i samarbeid med tillitsvalgte utarbeides en arbeidsplan som viser tidsrommet for gjennomsnittsberegning og/eller forskyvning av arbeidstiden. Arbeidsplanen skal gjøres kjent for berørte arbeidstakere snarest mulig og senest 14 dager før iverksetting, jf ATS § 7.

6.4    Ekstraordinære forhold

Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den ordinære arbeidstiden forskyves etter bestemmelsene i HTA/F § 7 nr 7.

6.5    Tidsbegrenset avtale

Den ordinære arbeidstiden kan etter lokal avtale gjennomsnittsberegnes for en tidsbegrenset periode etter reglene i HTA/F § 7 nr 8.

6.6    Tidskontroll

Tidskontroll innføres etter drøftinger med tillitsvalgte og gjennomføres i samsvar med lokal arbeidstidsavtale.

§ 7    ARBEIDSPLAN (AML § 48)

Dersom arbeidet skal utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkeltes arbeidstid og fritid,  AML § 48 og HTA/F § 7 nr 10.

En arbeidsplan skal vise arbeidstakerens alminnelige arbeidstid (ordinære arbeidstid) samt vakt/tjeneste som inngår i oppsatt arbeidstid. Når hjemmevakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter lovens § 48 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I planen føres opp hjemmevaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.

En normalarbeidsplan kan gjøres gjeldende for inntil 1 år og gjøres automatisk gjeldende for neste periode hvis ikke en av partene med 14 dagers varsel har gitt skriftlig melding om endringer.

Merknad:

Ved pålagt overtid  kommer reglene om arbeidsplan ikke til anvendelse.

7.1    Oppsetting av arbeidsplaner

Arbeidsplan skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte i samsvar med  HA/TA   § 12 nr 1h. Ved uenighet følges bestemmelsene gitt i HA/TA § 18.

Arbeidsplan skal inneholde opplysninger om:

-        Den periode arbeidsplanen gjelder for
-        Hvilke arbeidstakere arbeidsplanen omfatter
-        Tidspunkt når den enkelte arbeidstaker skal utføre ordinær tjeneste med
         angivelse av klokkeslett for tjenestens begynnelse og slutt.
-        Tidspunkt for evt hjemmevakt
-        Hvis mulig angivelse av tidspunkt for hvile- og spisepauser
-        Angivelse av ukefridag, turnusfridag og eventuelle andre fridager.

Arbeidsplaner skal settes opp for minst 14 dager om gangen. En arbeidsplan skal gjøres kjent for berørte arbeidstakere snarest mulig og senest 14 dager før iverksetting.

7.2    Spesielt for skift- og turnustjeneste

Redusert arbeidstid for arbeidstakere i skift- og turnustjeneste gjennomføres i samsvar med HTA/F § 7 og RAF.

7.2.1    Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid for personell i skift- og turnustjeneste gjennomføres etter reglene i ATS punkt 6.

7.2.2    Normalarbeidsplan

En arbeidsplan gjøres automatisk gjeldende for neste periode dersom ikke en av partene med 14 dagers varsel har gitt skriftlig melding om endringer.

7.2.3    Avvik fra normalarbeidsplan

Det kan drøftes permanente avvik fra normalplanen i samsvar med HA/TA § 12 nr 1h. Avvikene kan gjelde så vel spesielle grupper som enkelte arbeidstakere og kan f eks være redusert bemanning i forbindelser med helge- og høytidsdager, i perioder med lav aktivitet, ferietid ol.

I normalplan og plan for avvik skal det fremgå hvilke dager som er ukefridag, turnusfridag, blankdag eller opparbeidet fridag for den enkelte arbeidstaker.

Ukefridag skal fortrinnsvis legges til søndag. Ved avvik fra normalplan kan en annen dag enn søndag anmerkes som ukefridag når tjeneste på søndag er nødvendig.

Varsel til berørte arbeidstakere om avvik fra normalarbeidsplanen gis senest 3 uker i forkant.

7.2.4    Ny/endret arbeidsplan

En arbeidsplan skal normalt ikke endres i perioden. Dersom det oppstår uforutsette hendinger som gjør det nødvendig å  endre en arbeidsplan i perioden, skal ny arbeidsplan drøftes med de tillitsvalgte i henhold til hovedregelen om oppsetting av arbeidsplan. En arbeidsplan kan ikke iverksettes før avgjørelse er tatt.

Ansvarlig myndighet (Sjef DIF) kan iverksette endringer av arbeidsplan når det er tvingende nødvendig av hensyn til tjenesten, jf HA/TA. Endring av arbeidsplan i perioden skal kun foretas når det plutselig oppstår forhold som ikke er kjent på forhånd og som medfører at arbeidstaker må flyttes fra et skiftlag til et annet for å få gjennomført strengt nødvendig tjeneste. Frem til iverksetting av ny/endret arbeidsplan, kan forskjøvet tid iverksettes i samsvar med bestemmelsene i HTA/F § 7 nr 7, jf ATS § 6.

Varsel om ny/endring av en arbeidsplan skal skje senest 3 uker før en periodes begynnelse. Dersom varsel ikke er gitt innenfor fristen, kan endret arbeidsplan ikke iverksettes før ved neste periodes begynnelse.

Endring av arbeidsplan skal ikke foretas ved kortvarige fravær som f eks kortvarige sykefravær (3 dager). I slike tilfeller skal overtid benyttes innenfor rammene av AML § 50.

§ 8    Arbeid utenfor oppsatt arbeidstid

8.1    Overtid

Overtidsarbeid gjennomføres iht AML § 49 og lengden av overtidsarbeid  etter retningslinjene i AML § 50.

Pålagt arbeid utenfor oppsatt arbeidstid og arbeidsplan er overtid. 

Overtid skal i alminnelighet utføres i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid.

Innkalling til arbeid under hjemmevakt er overtid.

Når overtidsarbeid pålegges pga sesongmessige svingninger eller ved særskilt arbeidspress, skal tidspunkt for gjennomføring av overtiden etter lokale drøftinger fastsettes på forhånd.

Kompensasjon for overtidsarbeid gis etter HTA/F § 13.

8.2    Fritak for overtidsarbeid

Fritakelse for å utføre overtidsarbeid følger av AML § 49 nr 2.

Arbeidsgiveren plikter å frita arbeidstaker for å utføre overtidsarbeid/merarbeid når det av helsemessige eller vektige sosiale grunner bes om det. Arbeidsgiveren plikter også å frita arbeidstaker som av andre personlige grunner ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

8.3    Unntak fra AML kap X §§ 49 og 50:

Det er ved Kgl res gitt unntak fra lovens bestemmelser vedrørende bruk av overtid når Forsvaret driver øvingsvirksomhet..

I tillegg til de særlige tilfelle som er angitt i AML § 49 nr 1 kan Forsvarets personell pålegges overtidsarbeid når øvingsmessige eller beredskapsmessige grunner gjør dette nødvendig.

AMLs årlige maksimale overtidsgrense kan overskrides for arbeidstakere som medvirker i fm Forsvarets øvingsvirksomhet.

§ 9    ØVING

9.1    Hovedregel

Som hovedregel skal all arbeidet tid i fm Forsvarets øvingsvirksomhet inngå i arbeidstiden (gjennomsnittsberegning).

Hvem som skal inngå i øvingen og tidspunktet for øvingen skal gå fram av egen øvingsordre/ukeprogram og lignende og gjøres kjent for berørt personell. 

For sivilt personell som medvirker når Forsvaret driver øvingsvirksomhet skal den ordinære arbeidstiden ordnes slik at den i løpet av en periode på inntil 3 måneder blir gjennomsnittlig så lang som foreskrevet i RAF. Arbeidstiden  gjennomsnittsberegnes i samsvar med bestemmelsene i avtalens punkt 6 og programmeres på arbeidsplanen.

I tillegg til ordinært arbeid kan overtid pålegges uavhengig av timegrensene i AML § 50. Når overtidsarbeid pålegges i fm øving, skal tidspunkt for overtiden hvis mulig fastsettes på forhånd etter drøftinger med tillitsvalgte, jfr AML § 49. Skriftlig beordring om deltakelse i øvelsen skal foreligge før øvelsen begynner.

9.2    Helse, miljø og sikkerhet

Uttak av sivilt personell som skal utøve støttefunskjoner/medvirke når Forsvaret driver øvingsvirksomhet, skal begrenses til de arbeidstakere som er strengt nødvendig for gjennomføring av/muligheten for å oppnå målsetningen med øvelsen. Arbeidsgiver skal foreta en vurdering av sikkerheten, den enkeltes totale arbeidsbelastning, helse og velferd. Videre skal det så langt som mulig tas nødvendig hensyn til personell med omsorgsansvar. Hvem som skal medvirke, skal være fastsatt på egen øvingsordre.

9.3    Hjemmevakt eller vakt på tjenestestedet/hvilende vakt

Dersom sivilt personell i fm med øving må være tilgjengelig for arbeidsgiver etter arbeidstids slutt, kan arbeidstaker etter lokale drøftinger pålegges hjemmevakt eller vakt på tjenestestedet (passiv tid/hvilende vakt).

Hjemmevakt godskrives i arbeidstiden med en omregningsfaktor 1:5, og vakt på tjenestestedet godskrives med en omregningsfaktor 1:3.

Sivilt personell kan under øving pålegges døgntjeneste som en kombinasjon av aktiv og passiv tid, dersom det anses strengt nødvendig av hensyn til gjennomføring av øvingen.

9.4    Kompensasjon

9.4.1     Arbeid som inngår i ordinær arbeidstid

For arbeid som inngår ordinær arbeidstid, utbetales tillegg/godtgjørelse i samsvar med bestemmelsene i HTA/F §§ 14, 15, 16 og 17. 

9.4.2     Arbeid utenfor ordinær (oppsatt) arbeidstid

I fm øving kan overtid pålegges ut over timegrensene i AMLs § 50. 

Arbeidstid utover ordinær oppsatt arbeidsplan eller ordinær ukentlig arbeidstid i planleggingsperioden (øvingsperioden) godtgjøres iht HTA/F § 13.

Pålagt hjemmevakt og/eller vakt på tjenestestedet under øving kompenseres økonomisk med overtidsgodtgjørelse for den omregnede tid (aktiv og passiv tid) som ikke inngår i ordinær arbeidstid.

Kompensasjon for arbeid utenfor ordinær (oppsatt) arbeidstid utbetales for utført tjeneste i samsvar med bestemmelsene i HTA/F § 11.

9.4.3       Øvinger ved annen avdeling

For personell som møter frem for deltagelse i øvinger ved annen avdeling enn der vedkommende tjenestegjør fast, settes arbeidstid opp og iverksettes ved fremmøte.

§ 10  HVILEPAUSER OG FRITID

Hvile-/spisepauser og fritid er regulert i AML § 51, HTA/F og RAF.

Det er ved Kgl res gitt dispensasjon fra AML § 51 pkt 1-3 om hvilepauser, daglig - og ukentlig fritid i de tilfeller Forsvaret er unntatt fra vernebestemmelsene.

10.1      Hvile-/spisepauser

Vedrørende hvile-/spisepause vises til AML § 51 nr 1 og RAF.

10.2      Daglig fritid

Daglig fritid er regulert i AML § 51 nr 2.

Bestemmelsen gjelder ikke ved vakt på tjenestestedet/hvilende vakt, hjemmevakt og ved øving.

10.3      Ukentlig fritid

Ukentlig fritid er regulert i AML § 51 nr 3 og HTA/F § 14.

Bestemmelsen gjelder også ved hjemmevakt. En hjemmevaktsordning må legges opp slik at AMLs krav til ukentlig fritid blir ivaretatt. En hjemmevaktsordning som går over 7 dager, kan ikke legges fra mandag ettermiddag til mandag morgen uten å komme i konflikt med denne bestemmelsen som er ufravikelig. Dette kan løses ved at vaktperioden legges f eks fra onsdag ettermiddag til onsdag morgen.

Bestemmelsen gjelder ikke når Forsvaret driver øvingsvirksomhet.

§ 11    NATTARBEID, SØN- OG HELGEDAGSARBEID

11.2      Nattarbeid som ordinær tjeneste gjennomføres i henhold til AML § 42 og etter særskilt avtale i henhold til AML § 43.

11.3      Søn- og helgedagsarbeid som ordinær tjeneste gjennomføres i henhold til AML § 44 og etter særskilt avtale i henhold til AML § 45.

§ 12  KOMPENSASJON FOR REISETID

12.1    Generelt

Kompensasjon for reisetid innenlands er regulert i HTA/F § 8. Reisetid på ukefridag/turnusfridag beregnes på samme måte som for lør- og søndag.

Reisetid på tjenestereiser innenlands ut over ordinær arbeidstid regnes ikke som arbeidstid i relasjon til AML.

Reisetid på ukefridag/turnusfridag beregnes på samme måte som på lør- og søndag, jf Fellesbestemmelsene til HTA § 8.

12.2    Unntak:

Kompensasjon for reisetid gjelder ikke for reiser i fm arbeid utenfor oppsatt arbeidstid hvor det gis kompensasjon etter bl a ATS kap I nr 8.1.

Reglene gjelder ikke for reise til/fra og under repetisjonstjeneste når arbeidstakeren er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene.

Reglene gjelder ikke for reiser som er dekket på annen måte eller som er regulert i andre bestemmelser.

12.3    Tjenestereiser i utlandet

AML kap X om arbeidstid og HTA/F gjelder ikke ved tjenestereiser i utlandet.

Kompensasjon for arbeidstid og reisetid under fritid på tjenestereise/oppdrag i utland er av Det kongelige forsvarsdepartement fastsatt i  administrative bestemmelser. Bestemmelsene er vedlagt avtalen.

§ 13  TJENESTE FOR SAMFUNNSGAGNLIG BISTAND/DELTAKELSE I SIVILE ARRANGEMENTER M V

Disse bestemmelser er fastsatt i tillegg til regler gitt i de andre bestemmelsene i denne arbeidstidsavtale.

13.1    Tjenestefri

Arbeidstakere, som ut fra egen interesse ønsker å støtte sivile arrangementer, som i videste forstand er av interesse for Forsvaret, gis i den utstrekning tjenesten tillater det, anledning til å få fri innen tjenestetiden. Adgangen til å få slik fri begrenses normalt til arrangementer innen det tjenesteområde vedkommende tjenestemann tjenestegjør og i inntil tre virkedager pr kalenderår. Forsvaret yter ingen godtgjøring og gir ingen kompensasjon for slik deltakelse.

Dersom arbeidstaker etter søknad blir innrømmet tjenestefri (frivillig FN-tjeneste, idrettspermisjon, tjenestefri i henhold til denne bestemmelse ol) i en påbegynt arbeidsplanperiode, og fraværet ikke er begrunnet i et rettighetskrav, settes angjeldende arbeidsplan ut av kraft med øyeblikkelig virkning. Det godskrives 7,5 timer pr fraværsdag (mandag - fredag).

Kap II Hjemmevaktavtale

1       Hjemmevakt (AML § 46 nr 9)

Hjemmevakt er regulert i AML § 46 nr 9 og HTA/F § 17.

1.1    Generelt

Hjemmevakt kan av tjenstlige grunner pålegges. Innføring av hjemmevakt skjer etter lokale drøftinger, jfr HTA/F § 17 nr 1. Referatet fra drøftingene skal bl a inneholde hvem som kan pålegges hjemmevakt, omregningsfaktor, tilkallingstid (varslingstid + frammøtetid), hjelpemidler ved varsling, ansvar for tilkalling, ev hjemmevaktens varighet mv.

1.2    Arbeidsplan

Ved innføring av hjemmevakt skal arbeidsplan utarbeides i samsvar med bestemmelsene i HTA/F § 17 nr 3. All hjemmevakt skal fremgå av en arbeidsplan.

1.3    Tidsberegning – binding til hjemmet

Hjemmevakt der arbeidstakeren må oppholde seg i sitt hjem eller i hjemmets umiddelbare nærhet for i påkommende tilfelle å yte arbeid, skal som hovedregel 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hjemmevakt kan også pålegges fra midlertidig bolig, hotell, pensjonat mv.

1.4    Tidsberegning – ikke binding til hjemmet

Der hvor arbeidstakeren ikke er bundet til hjemmet, men kan bevege seg i lokalsamfunnet ved til enhver tid å gi beskjed om hvor man kan treffes, eller er blitt utstyrt med tekniske varslingsmidler, kan det i FO forhandles om at en mindre andel av hjemmevakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, eller at hjemmevakt ikke skal regnes med.

Før saken fremmes til FO, skal den være drøftet med de lokale tjenestemannsorganisasjoner. Referat fra drøftingene skal følge saken.

1.5    Tvist

Blir det ikke oppnådd enighet om omregningsfaktor etter forhandlinger i FO, bringes saken inn for Arbeidstilsynet, jfr AML § 46 nr 9.

1.6    Utrykning under hjemmevakt

For utrykning under hjemmevakt regnes medgått arbeidstid fra utrykningstidspunktet og tilbakekomst som overtidsarbeid, og kompenseres med overtidsgodtgjørelse iht HTA/F § 13.

Vedrørende minstetid ved overtid vises til HTA/F § 13 nr 6.

Tidsberegning for hjemmevakt skal under utrykning ikke komme til fradrag i det tidsrom utrykningen varer.

Programmert arbeidstid for hjemmevakt godskrives i arbeidstidsregnskapet.

1.7    Økonomisk kompensasjon

For hjemmevakt gjelder de økonomiske godtgjørelser som er fastsatt i HTA/F § 17 nr 4 og § 15 nr 5.

Unntak:

Når det oppstår ekstraordinære forhold som krever hjemmevakt for en kortvarig periode for inntil 3 måneder i et kalenderår, kan hjemmevakt pålegges helt eller delvis utenfor den alminnelige arbeidstid. Unntaket gjelder ikke for forhold hvor hjemmevakt normalt inngår.

Hjemmevakt som ikke inngår i den alminnelige arbeidstid kompenseres økonomisk med overtidsgodtgjørelse (50%) etter den omregnede tid.

Kap III Avtale for båtpersonell

Kommentarer til pkt 2 Definisjoner

1.  Fritid for båtpersonell
Når fartøyet har dobbel besetning, er friskiftet reell fritid.

2.  Vakthold for båtpersonell
Det skal fremgå av arbeidsplanen hvilket personell, herunder også vernepliktige mannskaper, som skal tjenestegjøre om bord på fartøyet. Det skal også fremgå hvilken vaktordning som normalt skal utføres.

Med 30 minutters varslingstid menes at båtpersonellet skal kunne varsles og være om bord på fartøyet innen 30 minutter.

Kommentarer til pkt 3 båtpersonell

Kommentar til pkt 3.1.
Er tidspunktet for forhaling fastsatt, gis personellet fri fra arbeidstidens slutt og frem til tidspunkt for klargjøring for forhaling. Kan ikke tidspunktet for forhaling fastsettes, tidberegnes tiden fra det tidspunkt avgjørelsen om forhaling blir varslet frem til klargjøring for forhaling med hver time som 1/3 arbeidet time.

Kommentar til pkt 3.3
Pålagt vakt utført av sivile besetningsmedlemmer medfører ikke mer bundethet til fartøyet enn at de kan varsles på kort tid (30 min).