Forslag om endring av nåværende befalsordning og innføring av kategorien ”yrkestilsatt spesialistbefal”

Bakgrunn

KOL har, siden Avdelingsbefalsordningen ble etablert, vært positive til konseptet. Imidlertid har KOL også ved flere anledninger tatt til orde for at dagens ordning bør utvikles i vesentlig grad. Dette for å fungere optimalt etter intensjonene beskrevet i ”Lov om personell” og Innst.O.nr 94 (2003-2004) – Lov om personell i Forsvaret. Her fremkommer bl.a at kontinuitet i stilling, erfaring og spisskompetanse i gradssjiktet sersjant/kvartermester - løytnant er blant hovedmomentene som skal danne bærebjelken for etableringen av en ny gruppe befal.

KOL var gjennom Forsvarsstudien 2000 (FS 2000) en av pådriverne for etableringen av denne kategorien befal, og ønsker gjennom dette skrivet å fremme argumentasjon for en justering av dagens avdelingsbefalsordning med mål om etablering av et mer rendyrket system for spesialistbefal. KOL mener det er behov for etablering av en parallell karriereordning nå som Forsvarets operative konsept er dramatisk endret ift det vi hadde for ca 15 år siden.

Argumentasjon

Begrensninger for optimal effekt av dagens avdelingsbefalsordning

Tilsetningsvilkår og aldersbegrensninger

Som kjent er dagens ordning beheftet med en generell aldersbegrensning (35-38 år). KOL mener dette delvis hindrer selve hovedmålsetningen med ordningen. Eksempelvis har avdelingsbefal med forvaltningskompetanse eller teknisk utdannelse nettopp nådd et høyt og stabilt erfaringsnivå på det tidspunktet de er ”tvunget” til å slutte i Forsvaret. KOL mener dette er svært uhensiktsmessig. Forsvaret og den enkelte ville fått en langt større utnyttelse av ressursene ved at man på et tidligere tidspunkt, yrkestilsatte dette avdelingsbefalet med aldersgrenser som for yrkesoffiserene forøvrig. KOL mener derfor at man bør terminere aldersbegrensningene for avdelingsbefal med aldersuavhengig eller kritisk kompetanse. Disse bør gis mulighet til et motiverende og livslangt karriereløp der man kjenner fremtidsutsiktene sine. KOL er av den oppfatning at avdelingsbefal med eksempelvis teknisk-, maskin-, eller forvaltningskompetanse osv, vil kunne være tilsatt i Forsvaret til pensjonsalder (60 år).

KOL anbefaler at man endrer navn fra ”Avdelingsbefal” til ”Spesialistbefal”. Dette for å synliggjøre og anerkjenne en yrkesgruppe med en annen bakgrunn og et annet karriereløp enn yrkesoffiserene.

KOL anbefaler at man innfører begrepet ”Yrkestilsatt spesialistbefal”. Dette for å kunne tilby spesialistbefal et livslang karriereløp innen eget fagområde. Forutsetningen er at man jobber innenfor de aldersuavhengige eller kritiske fagfelt som man iht Forsvarets behov, eller individuelle vurderinger, til enhver tid anser å skulle bekles av avdelingsbefal / spesialistbefal.

Selv om det i befalsordningen påpekes viktigheten av kontinuitet i stilling for avdelingsbefalet, finner KOL grunn til å understreke det positive ved naturlig stillingsrotasjon og ”etterfyll” av ungt personell også i typiske avdelingsbefalsstillinger. KOL antar at slik ”turn over” i stor grad vil styre seg selv gjennom å gi det yrkestilsatte spesialistbefalet anledning til å søke stillinger iht egne forvaltningsregler. Et grovt overslag av rotasjonsdata for personell i stat og kommune indikerer at om lag 45% av alle ansatte i skiftet jobb/stilling de siste 1-5 årene. Det er ingen grunn til å tro at ikke et slikt ønske om naturlig endring av miljø og arbeidsoppgaver er vesentlig annerledes i Forsvaret. Trolig vil naturlig rotasjonshyppighet være enda høyere i Forsvaret med bakgrunn i krav til helse, disponering til int.ops osv. Man bør derfor trolig ikke frykte at alle blir sittende så lenge i stillingene at det ikke skapes rom for nytt og yngre personell.

KOL anbefaler at det utarbeides egne forvaltningsregler for spesialistbefal relatert til søknadssystemer, mulig karriereutvikling, nivå etc.

Grads- og avansementssystem / statusheving

Dagens forvaltningsrutiner omkring avdelingsbefalets avansementssystem innebærer i grovt en tredeling av tidsperioden som avdelingsbefal, og at man avanserer til løytnants grad den siste perioden av tilsettingsforholdet.

Etter det KOL kjenner til har Forsvarsdepartementet (FD) slått fra seg muligheten til å etablere en egen grads- og avansementsordning for avdelingsbefalet. Vår påstand er at avdelingsbefalet/spesialistbefalet kommer skadelidende ut av dette. Dette skyldes i stor grad den uhensiktsmessige sammenligningen man får med yrkesoffiserene. I dag kan man i prinsippet eksempelvis være fenrik med alt fra 2-12 års erfaring i Forsvaret. At man da innehar samme grad, og heller ikke kan synliggjøre det kompetansegapet som trolig er mellom disse, er i mange sammenhenger et stort problem og oppleves ofte som usosialt.

Konsekvensene av nåværende ordning vil bli ytterligere forsterket dersom dagens forvaltningspraksis fortsetter. Avdelingsbefal med aldersuavhengig eller kritisk kompetanse yrkestilsettes på samme vilkår som yrkesoffiserene hver eneste uke. Dette er i prinsippet fornuftig, men vil kunne ende meget ille dersom man ikke klarer å synliggjøre erfaringsnivået på spesialistbefalet, når de etter hvert ender opp som løytnanter på 60 år. KOL mener dette er sterkt statushemmende for spesialistbefalet! Yrkesoffiserer og spesialistbefal har ulik bakgrunn og ulike karrieremål og dagens ordning hemmer anledningen til å synliggjøre og anerkjenne spesialistbefalet for den kompetansen de har. Det er for KOL åpenbart at både dagens avdelingsbefal, yrkesoffiserene og Forsvaret som arbeidsgiver taper på nåværende innretning.

Hvis man skuer til systemene som benyttes i mange andre NATO land finner vi flere gode eksempler på hvordan dette løses. Eksempelvis har Sverige nylig innført en slik ordning.

KOL anbefaler at man innfører et eget grads- og avansementssystem for spesialistbefal som synliggjør kompetanse, ansiennitet etc. Gradssystemet må ivareta et avansement til et nivå som er ekvivalent med et midlere/høyere offisersnivå i Forsvaret (opp mot KK/ oblt eller KOM/ob nivå). Synliggjøring av ansiennitet/nivå kan eksempelvis gjøres gjennom årsstriper eller egne distinksjoner. Etter KOLs syn vil dette vil være et meget viktig statushevende tiltak for spesialistbefalet samt skape det nødvendige skillet til yrkesoffiserene. Jmf vedlegg A.

Lønnsvilkår

Dagens avdelingsbefal ligger i samme lønnsramme som yrkesoffiserer på samme gradsnivå. Dette innebærer at man ikke kan tilpasse lønnsrammene etter det tjenestemønsteret avdelingsbefalet er tiltenkt da det avviker tidvis sterkt fra tjenestemønsteret til yrkesoffiserene. Særlig er dette et problem i lønnsramme 36 der alle løytnantene er plassert. At man ikke kan tilpasse lønnsrammene medfører at man ikke kan optimalisere lønnsprogresjonen for et horisontalt og livslangt karriereløp. Dette er et viktig moment som begrenser oppnåelsen av den overordnede målsettingen med revidert befalsordning (bl.a kontinuitet og horisontal karrieremulighet).

KOL anbefaler at Forsvaret innfører et eget lønnssystem for spesialistbefalet. Det synes for KOL åpenbart at både dagens spesialistbefal og Forsvaret som arbeidsgiver vil være tjent med dette. En slik ordning vil gjøre det mulig å tilpasse en/flere lønnsrammer for spesialistbefalet og samtidig gjøre det forutsigbart og attraktivt å bygge opp lang ansiennitet i Forsvaret. Alt dette bygger opp under oppnåelse av den opprinnelige intensjonen med ”Avdelingsbefalsordningen”. En slik ordning kan gjennomføres uten vesentlige endringer i dagens systemer. (Endring av Lr 33, 34 og 36 kan gjøres under hovedtariffoppgjøret i 2010)

Bonusordningen

Innretningen på bonusordningen som tilbys spesialistbefal etter endt karriere er ment å stimulere spesialistbefalet til å fullføre tjenestetiden i Forsvaret, samt hjelpe dem inn i studier eller et nytt yrke etter tjenesten i Forsvaret. KOL har grunnlag for å hevde at mange er godt fornøyde med ordningen og ser bonusen som et svært godt tiltak. Imidlertid har man foreløpig liten erfaring med hvilken effekt bonusordningen faktisk har på spesialistbefalet. Det er stor forskjell på å bli spesialistbefal som 19 åring og som 28 åring. Kanskje har eksisterende bonusordning nærmest ingen effekt på den yngste gruppen i det hele tatt. Dette fordi dagens forvaltningsregler gjør at bonusen ligger svært langt frem i tid og således blir vanskelig å forholde seg til. Det kan også tenkes at ordningen er til direkte hinder for optimal rekruttering til landets krigsskoler dersom den er for god. Dette ser vi blant annet hos de avdelingsbefalsgrupper som får en betalt bachelor av Forsvaret, men som ikke samtidig tilgodeses med yrkestilsetting. Disse antar vi kommer til å slutte. Ingen av disse konsekvensene er ønskelige.

KOL anbefaler at det utarbeides alternative utbetalingssystemer for bonusordningen som gir anledning til større grad av individuelt tilpassede løsninger for spesialistbefalet. Man må finne ordninger som virker rekrutterende og motiverende for ulike grupper uten at det kommer i konflikt med andre deler av befalsordningen.

Ivaretakelse av kompetanse

Som en konsekvens av dagens ordning med aldersbegrensning på 35-38 år, vil Forsvaret ofte bli tvunget til å gi slipp på kompetanse og erfaring som det har tatt mange år å bygge opp. Dette er ressurssløsing, frustrerende for personellet, dyrt og ikke minst meget uhensiktsmessig ift de overordnede målsettingene med avdelingsbefalsordningen og generell tilrettelegging for en attraktiv, horisontal karriere.

KOL anbefaler at det skal være mulig å omdisponere og videreutvikle spesialistbefalets verdifulle kompetanse og erfaring inn i administrative stillinger også på stabsnivå. Deres oppdaterte operative erfaring vil kunne være verdifulle bidrag ifm styrkeplanlegging, soldatutdanning, planlegging ifm logistikk, drift og vedlikehold osv. Forsvaret bør legge til rette for å videreføre slik kompetanse.

KOL anbefaler at det skal være mulig for ”Spesialistbefal” å endre kategori til ”Yrkestilsatt spesialistbefal”.

KOL anbefaler at det må være mulig å endre sin tilsettingskategori fra ”yrkestilsatt spesialistbefal” eller vanlig ”spesialistbefal” til ”yrkesoffiser”. Dette kan eksempelvis skje gjennom søknad på krigsskole, etter hevet utdanningsnivå via sivile universitet og høyskoler, kvalifiseringskurs etc. Kanskje bør man også vurdere muligheten for å kunne søke seg fra yrkesoffiser til spesialistbefal.

Oppsummering av KOLs anbefalinger for optimal effekt av ordningen

Konseptendringer i dagens avdelingsbefalsordning er en meget tidkrevende prosess, og må sannsynligvis behandles i Stortinget. KOL ønsker derfor å justere forvaltningen av denne delen av de militært tilsatte i Forsvaret på en måte som gir tilnærmet den samme effekt som en reell konseptendring.

KOL anbefaler at man endrer navn fra ”Avdelingsbefal” til ”Spesialistbefal”

KOL anbefaler at man innfører begrepet ”Yrkestilsatt spesialistbefal”

KOL er av den oppfatning av at man som ”Yrkestilsatt spesialistbefal” vil kunne være tilsatt i Forsvaret til pensjonsalder (60 år), under forutsetning av at man jobber innenfor de aldersuavhengige fagfelt som man iht Forsvarets behov, eller individuelle vurderinger, til enhver tid anser å skulle bekles av spesialistbefal.

KOL anbefaler at Forsvaret innfører et eget lønns-, grads- og avansementssystem for spesialistbefalet gruppen. Det synes for KOL åpenbart at både dagens spesialistbefal og Forsvaret som arbeidsgiver vil være tjent med dette. På denne måten vil man kunne synliggjøre og anerkjenne spesialistbefalet for den kompetansen de har, ivareta status og samtidig unngå en svært uhensiktsmessig sammenligning med yrkesoffiserene.

KOL anbefaler at det skal være mulig å omdisponere og videreutvikle spesialistbefalets verdifulle kompetanse og erfaring inn i administrative stillinger også på stabsnivå. Deres oppdaterte, operative erfaring vil kunne være verdifulle og Forsvaret bør legge til rette for å videreføre slik kompetanse.

KOL anbefaler at det må være mulig å endre sin tilsettingskategori fra ”yrkestilsatt spesialistbefal” eller vanlig ”spesialistbefal” til ”yrkesoffiser”. Dette kan eksempelvis skje gjennom søknad på krigsskole, hevet utdanningsnivå osv

KOL anbefaler at det utarbeides alternative utbetalingssystemer for bonusordningen.

Konklusjon

KOL mener at vårt forslag til utvikling av ”Spesialistbefalsordningen” vil gi en langt bedre utnyttelse av potensialet i dagens ”avdelingsbefalsordning”. KOL hevder bl.a at man oppnår reell økt kompetanse og rutine i dedikerte spesialistbefalsstillinger samtidig som vi får ivaretatt dette personellet i et livslangt karriereløp. Etter KOLs syn vil dette igjen medføre øket sikkerhet for soldater i den daglige tjenesten, under øvelser og tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Kvaliteten innenfor en rekke områder innen soldatopplæring vil bli hevet og dette fører igjen til økonomiske innsparinger for Forsvarets utdanningssystemer. Videre vil det øke forutsigbarheten og yrkesstoltheten for det som i fremtiden vil utgjøre ca 25 % av Forsvarets ansatte.

Momentene nevnt ovenfor er kun noen av de områdene KOL mener at de ansatte, og Forsvaret som helhet, vil ha fordeler. Argumentasjonen er således ikke uttømmende.

KOL er av den oppfatning at man gjennom relativt små endringer innenfor allerede etablerte forvaltningssystemer kan rendyrke en spesialistbefalsordning som alle parter kommer styrket ut av.

Med vennlig hilsen

Knut Bremerthun
Leder Krigsskoleutdannede offiserers landsforening